Operasjoshistorie

Jeg møtte opp på sykehuset kl. 10. Jeg visste ikke hvilket nr jeg var i køen, jeg antok at jeg kom inn sånn 11-12. Jeg fikk egen operasjonsskjorte og strømper som jeg kledde meg i. De tok noen blodprøver av meg og de vasket navlen min. Så ventet jeg og ventet. Klokken ble både 11 og 12 og halv 13. Heldigvis var det en på rommet som tok operasjonen dagen før, så da hadde jeg noen å snakke med. Da klokken var blitt rundt 13 ble jeg trillet opp, her fikk jeg 3 venefloner, antibiotika og når de var klare til å trille meg inn så kom jeg på at jeg måtte på do. Hehe, ikke det enkleste med alle de slangene hengende rundt seg men det gikk da. Bedre før enn etter operasjon. Da klokken var blitt 14 ble jeg  trillet inn til operasjonssalen men måtte gå siste bit selv. Jeg måtte sette meg på operasjonsbenken og der fikk jeg enda flere ting og tang hektet på meg. I tillegg bandt de føttene og hendene (slik at jeg ikke skulle skli av under operasjonen). Anestesi merket da hvor iskald jeg var og spurte om jeg var nervøs. Alt jeg klarte var å nikke. Ikke lenge etterpå fikk jeg masken og fikk beskjed om å puste selv om det ble litt motstand. Først ville jeg kjenne at jeg ble litt svimmel, så kom jeg til å sovne. De skulle passe godt på meg. Jeg sovnet.

Jeg husker at jeg ble vekt og jeg tenkte "herremin så irriterende at det skulle komme så mange hjem til meg for å vekke meg. Jeg klarer da fint å stå opp selv. Jeg vet jo at jeg skal til sykehuset i dag, for å ta operasjon." Jeg fikk med meg at kirurgen sa til meg at det ble en Gastric by pass og jeg husker jeg svarte men aner ikke hva. De må høre mye rart disse kirurgene.

Oppvåkningen var tøff. Jeg var ekstremt trøtt og når jeg prøvde å sette meg opp ble jeg svimmel, kvalm og pulsen min skjøt i været. Derfor tok det en del tid før jeg kunne kjøres ned på avdelingen. Klokken 22 på kvelden var jeg på plass på rommet mitt (som jeg delte med 4 andre) og natten gikk vel forsåvidt greit. Jeg var oppe å gikk ett par ganger og sov litt og sånn gikk tiden frem til morgenskiftet. Jeg hadde en del smerter i buken men de avtok og legen mente at dette var helt normalt etter en slik operasjon. Magesmertene tok seg også opp og jeg fikk ikke av meg noe luft. Men dette løsnet etter hvert. Jeg ble skrevet ut sammen dag og kl. 14 satt jeg hjemme i sofaen med min kjære. Vann, tv-serie og soving var det som regjerte både denne og den neste dagen.

Nå seks dager etter operasjonen, sitter jeg her med så og si ingen smerter i buken, kan kjenne det strekker litt ved brå bevegelse. Jeg får i meg mat og drikke, dog ikke så mye som jeg skulle ha fått i meg og det tar uendelig lang tid. 1 time har jeg brukt nå på to desiliter havresuppe og jeg er ikke ferdig. Kreftene kommer seg og jeg klarer mer og mer. Nå bare gleder jeg meg til fortsettelsen og til å kunne komme over til neste fase, moset mat!